Open Archival Information System (OAIS)

Open Archival Information System (OAIS) er en referansemodell for langsiktig bevaring av digitale informasjonsressurser. Referansemodellen er også en ISO standard: 14721:2012.

Ulike varianter av informasjonspakker

Det er tre typer informasjonspakker i OAIS-referansemodellen:

• SIP (Submission Information Package): Innleveringspakken som sendes fra produsenten til arkivet
• AIP (Archival Information Package): Arkivpakken som er tilrettelagt for langtidsbevaring i arkivet.
• DIP (Dissemination Information Package): Utleveringspakken som sendes til en bruker på forespørsel

Disse tre informasjonspakkene kan være identiske med hverandre, men trenger ikke å være det.

Funksjonelle komponenter

OAIS-modellen består av seks funksjonelle komponenter:

• Ingest: håndterer mottak og validering av informasjon som skal bevares. Ingest oppretter en AIP fra SIP, og overfører den nyopprettede AIP til arkivlageret.
• Archival Storage: er ansvarlig for å lagre informasjonen på en sikker måte.
• Data Management: håndterer beskrivende metadata, organisering og gjenfinning av informasjonen. Håndterer også oppslag i informasjon, og genererer rapporter.
• Administration: håndterer administrative oppgaver som styring av tilgang og autorisasjon.
• Preservation Planning: sikrer at informasjonen bevares i tråd med best practice og retningslinjer. Støtter alle oppgaver for å holde arkivmaterialet tilgjengelig og forståelig over lang tid selv om det opprinnelige datasystemet blir utdatert, f.eks. utvikling av detaljerte bevaring/migreringsplaner, teknologiovervåking, evaluering og risikoanalyse av innhold og anbefaling av oppdatering og migrering.
• Access: muliggjør tilgang til informasjonen for autoriserte brukere. Denne funksjonen inkluderer brukergrensesnittet som lar brukere hente informasjon fra arkivet. Den genererer en DIP fra den aktuelle AIP og leverer den til kunden som har bedt om informasjonen.

OAIS-modellen legger også vekt på bruk av metadata for å beskrive informasjonen som lagres, slik at det er mulig å forstå og bruke informasjonen på lang sikt.

OAIS-modellen brukes mye innen vitenskapelige og kulturelle institusjoner som arkiver, biblioteker og museer for å bevare digitale informasjonsressurser.

Bevaringsobjekter

Hvert bevaringsobjekt skal i henhold til OAIS lagres som en autonom og selvdokumenterende arkivpakke, permanent forbundet med alle tilhørende logiske og tekniske metadata.

Bevaringsobjektet i en OAIS-arkivpakke kan være et enkelt dokument eller et sammensatt objekt bestående av flere filer.

Relevante dokumenter

OAIS Reference Model: Introductory Guide (2nd Edition)

OAIS modellen kan leses i sin helhet her.